Satanismen

Satanismen er trolig den religion i verden det er knyttet mest myter og fordommer til. Disse mytene er basert på frykt for det ukjente, samt artister og medias fremstilling av satanismen som en ren motsetning til kristendommen og dens verdier. Dette er en vrangforestilling. Den ekte satanisten er et fornuftig, reflekterende og livsnytende menneske, men kan også være nådeløs og brutal ovenfor den der forsøker å skade han.

Man kan si at satanismen alltid har eksistert så lenge det har fantes intelligent liv; det eneste nye er at denne livets og naturens filosofi har blitt samlet under ett navn: satanismen. At man valgte å kalle denne filosofien for akkurat satanismen er det flere grunner til. For det første må man se på den opprinnelige betydningen av ordet "satan"; på hebraisk betyr dette "anklager" eller "motstander", altså er den Satan som omtales i den kristne bibel Guds motstander, men ikke nødvendigvis en avgud eller "ondt" vesen. Henvisningen til kristendommen er rent symbolsk og viser til det romantiske syn på den falne engel, Lucifer, som stod opp imot Gud og ikke ville godta èn allmektig gud. Satanismen anerkjenner ikke at det eksisterer noen overnaturlig kraft i form av guddommer, men denne konflikten ses på som symbolsk for den sataniske filosofi.

Videre brukes "satan" i denne sammenhengen til å henvise til at satanisten er motstander av å underlegge et fritt dyr en fiktiv guds vilje og dersom Satan skulle personifiseres ville han representert en arketype på samme måte som Nietzsches overmenneske, Zarathustra.

Altså: Satanismen har ikke noe med djeveldyrking, ofring eller vilkårlig ødeleggelse å gjøre og henvisningen til kristendommen er kun symbolsk, hvilket gjør at satanismen kan eksistere uavhengig av den.

Den sataniske filosofi
Satanismen som filosofi kan deles opp i to deler, De ni sataniske erklæringer og Jordens elleve sataniske regler, som også er kjent som Lex Satanicus; satanismens etiske kodeks. Den ekte satanisten er "født inn" i en livsvei som gjør at det som skisseres i satanismen faller helt naturlig for han, hvilket gjør at han, i motsetning til i andre trosretninger, ikke trenger å følge denne kodeksen slavisk.

Det sataniske ideal kan på mange måter ses på som overmennesket som Friedrich Nietzsche illustrerte i sitt mesterverk, "Slik talte Zarathustra"; et menneske som har godtatt alle guders død og innsett at hver enkelt er sin egen lykkes smed.

Selv om satanismen ikke anerkjenner noen guds eksistens, erkjenner den dog at den kristne etikk har mange gode poenger, for eksempel er den gyldne regel et glimrende utgangspunkt for ens oppførsel, men satanismen går sterkt imot tanker som ubetinget kjærlighet, ydmykhet, askese og intoleranse; verdier som i nesten alle andre religioner omfavnes som de helligste dyder.

Det som skiller satanismen fra andre religioner er at satanismen tar forbehold ved alt den sier. Dette kan eksemplifiseres ved at alle utsagn i Lex Satanicus dekning ved at det tas forbehold om at man har fulgt de andre utsagn i kodeksen, for eksempel skal man opptre med respekt på andres eiendom eller la være å gå dit, samtidig som det sies at dersom en gjest irriterer deg skal du behandle han ondskapsfullt og nådeløst.

Satanismen setter ingen absolutter, ingen standarder og erklærer at ingenting er ubetinget. Et eksempel på ingen absolutter er drap, som av de aller fleste er regnet som et ubetinget onde. Men hva om man snakker om barmhjertighetsdrap? En person som for eksempel er uhelbredelig og dødelig syk, har sterke smerter, har gitt opp håpet og mistet livsgnisten; er det virkelig et onde å fri vedkommende fra sine smerter om han virkelig ønsker det selv, spør satanisten.

Det finnes heller ingen universelle standarder; bare se på hakekorset. Mange ser på det som symbolet på den mest brutale råskap man har sett i nyere tid, men dersom man går lengre tilbake i historien ser man at det ble brukt som et lykkebringende symbol allerede i før-kristen tid. Drar man til enkelte asiatiske land vil man også se at det brukes flittig som noe helt annet enn nazistene gjorde.

Ingenting er ubetinget og kjærligheten minst av alt. Man skal gjøre seg fortjent til den respekt og kjærlighet man oppnår hos andre. Dersom du får en kald skulder av en annen er det ingen grunn til ikke å gjengjelde gesten, fremfor å håpe at vedkommende endrer sin mening. Å forsøke å oppnå velvilje om du avvises gjentatte ganger er like nyttig for deg som å jage din egen hale.

Sataniske verdier
Satanismen har enkelte grunnverdier som reflekterer dens syn på eksistensen og menneskedyret. Disse verdiene kan oppsummeres som produktivitet, stolthet, refleksjon, nytelse og ansvarlighet. Man lever kun denne ene gangen, så å ikke gjøre det beste utav livet vil være en fornektelse som du og bare du taper på.

Historie og myter

Satanismen som organisert religion er et nyreligiøst fenomen og ble ikke formelt erklært som en klart definert religion før Anton Szandor LaVey i 1966 grunnla The Church of Satan og 3 år senere utgav The Satanic Bible. Satanismen har opphav i California-basert motkultur, okkultisme, humanpsykologi, vestlig individualisme og religionskritikk.

Man kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt satanismen faktisk er en religion og ikke en anti-religiøs filosofi, da særlig med grunnlag i at satanismen ikke har noen klart definerte gudeskikkelser, samt at den ikke tar utgangspunkt i verken historisk dokumenterte eller påståtte hendelser. Satanismen har ingen svar på hvordan verden ble til og hva som var før det. Det er vitenskapens oppgave å finne slike svar, ikke religionenes, sier satanisten.

Dette er de mest grunnleggende prinsippene og tankene som eksisterer i satanismen. Det er dog viktig å påpeke at satanismen, i motsetning til mange andre religioner, krever studie fremfor passiv tro. Videre legges det opp til at det ikke finnes noen fasitsvar på alt, så dersom man spør to satanister det samme spørsmålet, kan man vente seg svært ulike svar.