Egoisme versus altruisme
Det er alment akseptert at egoisme og altruisme er to motsetninger på hver side av skalaen innen sosial tankegang; på samme måte som filantropi og misantropi er motsetninger innen menneskesyn. Enkelte vil faktisk se på filantropi og altruisme som synonymer, akkurat som de ser på misantropi og egoisme som det. Men er det nå slik?
Før vi går videre inn på det kan en definisjon på altruisme være nyttig. Dette er noe av hva Wikipedia sier om altruisme:
"[Altruism is] being helpful to other people with little or no interest in being rewarded for one's efforts (the colloquial definition). This is distinct from merely helping others."
I og for seg er da altruismens kjerne ganske enkel: å sette andres behov og interesser foran egne, men er dette i det hele tatt mulig? La oss ta noen eksempler: du gir penger til en tigger. Hvorfor gjør du dette? Tilhengerne av HANDLINGEN "gi penger til en tigger" vil si at du gir og får ingenting tilbake for dette - altså en altruistisk handling.
Et annet eksempel kan være brannmannen som setter livet sitt på spill for å redde ut et menneske fra et brennende hus. Igjen vil tilhengerne av handlingen "redde et menneske ut av et brennende hus" si at du er villig til å gi ditt liv uten å få særlig igjen - altså, enda en altruistisk handling.
Men hva med å se på det psykologiske aspektet ved disse to handlingene? Hvorfor ga du penger til tiggeren? Hvorfor satset du livet ditt for å redde et annet? Ren nestekjærlighet? Godtakelse av at du noen ganger må gi uten å få noe som helst tilbake, annet enn gjerne et "takk" eller "du reddet livet mitt"?
Egoisme som grunnlag?
I satanismen læres det at alle handlinger er egoistisk motivert på et dypere psykologisk plan. Da menes det at alle handlinger du gjør på et eller annet plan gir deg en tilfredsstillelse av å ha gjort det du eller samfunnet ser på som "det rette". La oss se på den tieren du ga til tiggeren igjen; er det ren altruisme som har fått deg til å gjøre dette? Jeg har selv gitt penger til tiggere og har erfart at jeg ikke går derfra helt likegyldig - jeg føler meg vel fordi jeg har hjulpet et menneske som trenger det.
Dette velbehaget ses i satanismen på som å få noe igjen for det - en emosjonell tilfredsstillelse over å ha gjort noe en ser på som rett eller som en vet at de sosiale skikker ser på som akseptabelt, ja, kanskje også et ideal.
Og hvordan går det med brannmannen vår da? Først og fremst er det jo klart at han gjør dette for penger, men ettersom det er nødvendig for å skaffe seg mat på bordet, skal jeg se vekk ifra det økonomiske aspektet i hans motivasjon.
Likevel er det meget usannsynlig at han ville gått inn i det brennende huset dersom han visste at han ville komme ut igjen heller likegyldig med en brannskadd kvinne over skulderen. Dette kan igjen spores tilbake til at han i det hele tatt valgte brannmann som yrke. Han gjør ikke dette av ren altruisme, men snarere fordi han gjerne ønsker å hjelpe folk, vil utgjøre en forskjell i dramatiske situasjoner eller kanskje fordi han vil ha den anerkjennelsen du får fra ofre, pårørende og sosialt når du klarer å redde et menneske fra den visse død.
Årsakene til at han valgte dette yrket eller at han valgte å gå inn i det brennende huset er mange, men de er alle like fullt motivert av egne behov og/eller ønsker.
Innen nå begynner det vel å bli klart at å se på altruisme som en motsetning til egoismen blir en selvmotsigelse, da altruismen faktisk har sitt utgangspunkt i egoismen. For at en handling ikke skal være egoistisk motivert må følgende krav være oppfylt:
* Utøveren av handlingen gjør ikke dette av egen fri vilje og er klar over at det ikke er verken sosialt eller personlig akseptabelt
* Det oppnås ingen positiv effekt for noen som utøveren vil ta glede av
* Ved å gjøre denne handlingen har ikke utøveren noe som helst å vinne, verken materielt eller emosjonelt
Dette er bare de mest grunnleggende kravene for å kunne si at en handling ikke er egoistisk motivert og da vil det igjen vise seg at rendyrket altruisme er et paradoks; man setter andres interesser foran egne, men hvordan i alle dager skal dette kunne gjøres?
Men kjære deg, sier samfunnet, er det egoistisk å la være å kjøpe seg en brus og heller gi pengene til veldedige formål? Ja, sier satanisten. Hadde du stått ovenfor et slikt dilemma og heller valgt "det gode" ville det høyst sannsynlig vært fordi samvittigheten din ville plaget deg i ettertid, mens du drakk den iskalde colaen din.
Det er nøyaktig derfor du valgte å oppgi den tilfredsstillelsen en brus ville gitt deg: tilfredsstillelsen fra å drikke den ville ikke vært stor nok til å kunne kompensere for den dårlige samvittigheten du ville fått av å gå rett forbi bøssebæreren og det ville rett og slett ikke være verdt det.
Egoisme og altruisme - en emosjonell evolusjon?
For å summere opp kan det sies at altruisme i sin reneste form er en umulighet. Det er alltid egne interesser og behov involvert i alle avgjørelser vi tar og derfor vil det være en selvmotsigelse å si at egoisme er det motsatte av altruisme. Utifra et satanisk synspunkt vil det være mer naturlig å se på altruismen som en slags emosjonell evolusjon; fra å være selvsentrert og opptatt av selv å være ansvarlig for egen nytelse har man erfart at det går an å oppnå en nesten like stor grad av nytelse gjennom andre.
I dagens samfunn ses egoisme på som et sosialt uakseptabelt karaktertrekk, men det er jo lov å spørre seg: hvordan ville verden sett ut om man forkastet all egoisme?