Befal eller betal
At enhver muslim er en terrorist er noe vi alle vet. At enhver satanist er en kirkebrenner er også et anerkjent faktum. At enhver kristen person er personifiseringen av et sterkt menneske er enda en ting som er godtatt av almennheten. Det er jo en selvfølge; muslimer hater fred, satanister hater kirker og kristne er noen gjennomført herlige mennesker.
Det er ihvertfall det bildet sensasjonsmedia maler, ettersom sannheten ikke nødvendigvis betyr at det selger - vil du selge må du gi markedet det de vil ha: blod, syndebukker og erklæringen om at du som leser er bedre enn disse udyrene som bare ødelegger og dreper. Enhver forretningsmann vet at sannheten ikke nødvendigvis er den rette veien opp stigen.
En holdning blant særlig mange ungdommer er nøyaktig den de får servert gjennom media - og gjennomgangsmelodien er at man aldri spør seg selv hvorvidt dette er troverdig; alt norsk på TV er jo sant! Ingen norske journalister søker skandaler fremfor sannheten!
Å kunne vurdere kritisk hvorvidt dette er et religiøst rituale eller om det er en religiøs fasade er et must. San Fransisco-politiet lærer sine folk opp til å spørre seg selv om følgende når de står ovenfor en sak med religiøse antydninger: er handlingen et krav fra religionen, f. eks. offerlam, eller brukes religionen som en måte å rettferdiggjøre handlingen på?
Man ser både med kirkebrenning, kultdrap, terrorisme og æresdrap at det som oftest er religionen som blir brukt fremfor at den krever. Personene som utfører eller beordrer disse handlingene ville høyst sannsynligvis utført lignende handlinger uansett. De opererer uavhengig av religiøs lære, men hevder allikevel å være religionens aller beste disipler; martyrene. Et argument for denne teorien er at en martyr er en person som BLIR drept for sin tro, ikke en som DREPER for sin tro - og langt mindre begår selvmord for sin tro.
Et enkelt resonnement viser at dersom en religion - la oss ta islam - krevde at man skulle ødelegge nærmest på måfå eller begå selvmord ville det logisk nok ikke vært så veldig mange muslimer igjen her i verden. Å steine en synder er noe mange aksepterte religioner praktiserer eller har praktisert, men å steine alle andre også bare fordi de har et eller annet likhetstrekk med synderen ville ført til at kun de med sterkest kristelig drapsinstinkt ville overlevd - og ettersom de har slått ihjel alle andre ligger de også tynt an når alt kommer til alt.
At det stadig tas til motmæle mot de som hevder at deres tro er den eneste som ikke krever offer i form av terrorisme viser absurditeten i vårt samfunn; absurditeten i at man finner seg i læren om at alle med likhetstrekk med en terrorist eller kirkebrenner går med sprengstoff festet til kroppen eller en bensinkanne under frakken til enhver tid. En slik tankegang kan uten store problemer kobles opp mot argumentasjonen for jødehat.
Å trekke paralleller mellom "muslim=terrorist, satanist=kirkebrenner" og nazismen vil selvfølgelig vekke sinne hos de som ikke ser at de faktisk synker like lavt som Hitlers trosfeller - og det er skremmende mange. At man ikke lengre har lov til å trekke paralleller mellom nazismen og dagens samfunn beviser hvor liten evne menneskedyret har til å faktisk ta lærdom av historien og sine egne feil.
Man har ikke lenger lov til å rope varsko når man ser isfjell i horisonten, for verdensskipet har støtt på dem før - og ved å late som om det ikke er et isfjell der, vil det vel forsvinne. Selv ser jeg frem til sammenstøtet, for når skipet synker med alle hyklerne ombord vil det være "kirkebrennerne" og "terroristene" som står igjen.